Tips for gode løyper

• Ta utgangspunkt i løype- og klassemal når du legger løypene. Gjør eventuelle endringer.

• Legg løyper du selv kunne tenke deg å løpe - det er fint om det er trivelig på o-løp selv i de vanskeligere løypene

• Ha riktig vanskelighetsgrad på løypen (se egen seksjon på dette lenger nede)

• Bruk de fineste delene av terrenget/de delene av terrenget der kartet er best

• Variasjon er bra - særlig for de vanskeligere løypene (A- og B-nivå), men noe variasjon er bra også på C- og tildels N-nivå. Korte og lange strekk. Krevende og mindre krevende orientering. Veivalg og kartlesning.

• Vanligvis bør du ikke ha samme strekk motsatt vei i ulike løyper

• Unngå spisse vinkler - det vil si at løpere løper ut av posten samme vei som de kommer inn

Hvor vanskelige skal løypene være?

I et enkelt o-løp bør det være løyper på fire ulike vanskelighetsnivåer; A (svart), B (rød), C (blå) og N (grønn). Norges Orienteringsforbund har laget en brosjyre som forteller i detalj om hva som forventes av en løype på B, C og N-nivå. Nedenfor er hovedpoengene gjentatt. 

N-nivå

Husk at det er løypen på N-nivå som ofte bestemmer hvor arena kan plasseres - legg derfor løypen på N-nivå først - et første utkast bør være på plass allerede før arena blir endelig bestemt. Løypen skal gå langs sammenhengende og tydelige ledelinjer av typen, vei, sti, bekk, gjerde. Det skal være ett veivalg langs opplagt ledelinje fra post til post. Plasser postene lett synlig for løperne. Benytt kun tydelig terrengdetaljer. Bruk merking i løypetrasè når det ikke er tydelig/sammenhengende ledelinje i trasè.

C-nivå

Løypa skal gå mest mulig langs ledelinjer av typen, vei, sti, bekk, gjerder, tydelige myrkanter, jordekanter, steingjerder, tydelig hogstfelt o.l. Ledelinjene behøver ikke å være sammenhengende rundt løypa. Men de må være tydelige der løperne kommer gjennom terrenget for å bli fanget av en ledelinje. Løperne forventes å kunne forlate ledelinjen for å bli fanget opp inntil 2-300 meter lenger borte. Det bør være noen veivalgsstrekk i løypa. Enkle veivalgsstrekk bør ha 2-3 muligheter langs sammenhengende ledelinjer. Veivalgene på dette nivået består i å bedømme lengden på ulike stialternativer, samt å vurdere løpbarhet på vei/sti i forhold til langs bekk eller annen sammenhengende ledelinje i normal åpen skog. Å bedømme løpbarhet (grøntområder) er ikke å forvente på dette nivået. Noen poster kan henge 100-150 meter fra ledelinje, men skal ha en bred oppfangende front og et godt sikkert siste holdepunkt (angrepspunkt) med god inngang til posten. Det bør være en tydelig oppfanger av typen stor sti, jorde og lignende bak posten. Postdetaljen må være tydelig. 

B-nivå

B-løyper går fra ledelinjeorientering på C-nivå til mer kurveorientering. I tillegg til de o-tekniske momentene som er nevnt på C-nivået kommer nå også korte (inntil 200 meter) finorienteringsstrekk og grovorienteringsstrekk (inntil 500 meter). Det skal være et godt sikkert siste holdepunkt (angrepspunktet) med god inngang til posten. Det skal også være en sikker oppfangende detalj 100-250 meter bak posten. Bekker, myrkanter, sti eller jorde er egnede oppfangere bak posten. Dype daler og høye koller kan også være det. Veivalgsstrekkene bør ha 2-3 muligheter, og ikke alle behøver å gå langs ledelinjer. Veivalgsmomentene består, i tillegg til de momentene som er nevnt under C-nivået, også i å bedømme sikkerhet på veivalgene (rett på eller rundt på sti). Å bedømme løpbarheten (grøntområder) på de ulike veivalgene kan også inngå. 

A-nivå

A-løyper skal være krevende - men husk at løperne fortsatt skal ha en fin opplevelse, og at løypen skal være fair. Noen tips for A-løyper:

• Unngå ledelinjer og unngå oppfangende detaljer foran og bak postene.

• Varier mellom korte og lange strekk

• Varier gjerne mellom krevende og mindre krevende orientering

• Varier mellom veivalgs-strekk og kartlesnings-strekk

• Bruk ulike terrengtyper i ulike deler av løypen om terrenget innbyr til det